Russetid uten overgrep

Leder i Jenteforsvaret, Liv-Tone Ruud blogget om overgrep og russetid for bloggkollektivet Maddam den 16.mai 2012. 

Denne måneden er preget av røde, svarte, blå og grønne russebukser. En markering av avslutningen på mange års skolegang, fest og moro. En tid de aller fleste husker som skolens høydepunkt, en artig tid der man skal feire og ha det gøy før man går hver til sitt videre i livet.

Et kjapt søk på google eller en titt i avisene avslører at dette er en utsatt tid for jenter. Allerede i april kunne NRK melde om den første voldtekten på et russetreff i Skien. I Trondheim ble ei 14 år gammel jente voldatt på en russefest natt til 1. mai, og Dagbladet meldte 10. mai om en russejente i Asker som slapp unna med skrekken da hun kom seg unna et overgrep ved å rope, skrike og løpe.

At jenter blir voldtatt, utsatt for overgrep eller seksuell trakassering er ingen nyhet. Ulike undersøkelser viser at over halvparten av alle jenter blir utsatt for en eller annen form for uønsket oppmerksomhet knyttet til kjønn, kropp og seksualitet. Likestillings- og diskrimineringsombudet melder om at mellom  8000 og 16 000 personer i Norge opplever voldtekt eller voldtektsforsøk hvert år. Partnerdrap (først og fremst drap av kvinner) utgjorde om lag en fjerdedel av alle drap i Norge i perioden 2000-2009, viser en studie fra UiO.

Russetida er en tid med spesielle utfordringer. I det russebuksa er på blir det ofte vanskeligere å sette grenser for seg sjøl. Mange russekrav går ut på å ligge med, kline med eller kle av seg. Gjerne kombinert med alkohol. Mange opplever å presse egne grenser, og lar sine egen grenser blir tråkka over. Det er gøy, helt til det går for langt.

Jenteforsvaret har i vår holdt feministisk selvforsvarskurs for russejenter i Asker, på Sogn i Oslo og i Mysen. Kurset gir jenter mulighet til å forsvare seg, lærer jenter å bruke stemmen, og forteller jenter at deres grenser er kan forsvares. At det er lov til å si ja, og nei. Og at nei betyr nei. Vi fikk høre historier om jenter som ble holdt fast og utsatt for seksuell trakassering, og sperret inne i biler sammen med flere gutter. Jentene som fortalte disse historiene gikk ut av kurset med hodet litt høyere, og med en bevissthet om at de er verdt å forsvare. Flesteparten av jentene lærte å forsvare seg seg for første gang i livet sitt. Jentene lærer om holdning, blikk og stemmebruk, og får tenkt gjennom hvordan de kan reagere når de blir utsatt for seksuell trakassering eller overgrep. Jentene fortalte at de følte seg mye tryggere i etterkant. Jenteforsvaret ønsker at feministisk selvforsvarskurs skal være obligatorisk for alle russejenter.

Det aller viktigste vi lærer bort på kursene er at det aldri er offeret sin feil i en overgrepssituasjon. Uavhengig av hva hun har på seg eller hvor mye hun har drukket. Uavhengig om kjæresten har slått tidligere eller ikke. Fordi holdninger som legger skylda og skamfølelsen på offeret er med på å gjøre overgrep mindre alvorlig.

En ny undersøkelse fra Universitetet i Linköping viser at hver tiende jente har hatt sex mot sin vilje. Det er på tide at samfunnet tar dette på alvor. På våre kurs for russejenter i vår har vi fått erfaring med hvor viktig våre kurs er for å bevistgjøre jenter om egne grenser. Slik at alle uansett kjønn og farge på russebuksene får en trygg feiring.

 

Bilde 1: Ballespark av Jenteforsvaret

Bilde 2: Russetoget, Lillestrøm, 17. mai av Dmitry Valberg (CC BY-NC-ND 2.0).

Bilde 3: Nerde-russ av aktivioslo (CC BY-NC-ND 2.0).

Myten om ikke-vestlige voldtektsmenn sprekker

Myten om at alle gjerningsmenn i overfallsvoldtekter er “ikke-vestlige” stemmer ikke med virkeligheten, men er skapt av selektiv mediedekning og kronglete ordlegging fra en av politiets egne ansatte.

I mai 2011 la politiet fram rapporten “Voldtekt i den globale byen”. Av de 189 anmeldte voldtektene var 21 overfallsvoldtekter. Kun fem av de 21 overfallsvoldtekene ble oppklart, og disse var begått av personer med ikke-vestlig bakgrunn. Rapporten viser videre til at to av de fem kjente gjerningsmennene bak overfallsvoldtektene i 2010 hadde psykiske diagnoser.

“Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utlistrekkelig og uheldig.” (Politirapporten, side 86)

Les hele artikkelen her.

Da selvforsvarskurs reddet kvelden min

Vi får ofte inn historier om hvordan jenter som har vært på kurs opplever at det hjalp dem i ubehagelige historier. Ofte handler det om lærdommen om å sette tydelige grenser og ha trua på seg selv. Hjelpinstruktør Ingrid skrev et blogginnlegg om hvordan selvforsvar hjalp henne en kveld, og vi har fått lov til å publisere det her.

I går tok jeg bussen hjem fra byen rundt klokka 22.30. Jeg satt alene, og hørte på musikk. Det kom to fulle menn på bussen, jeg vil tippe at de var rundt 18-19 år, de satte seg bak meg. Plutselig hoppet en av dem ned i sete ved siden av meg.

“Så du e rocker du, ja?” sa han, og begynte å stryke meg på låret. Jeg vet ikke hvorfor, men det satte meg ikke ut i det hele tatt. Jeg svarte rolig “ta vekk handa di”. Han tok vekk handa fra låret mitt, men startet å fikle med buttonsene på veska mi. “Ungdom mot EU. Ungdom mot EU! Det e den fineste buttonen æ har sjett i dag!”. Sa han og begynte å stryke meg på låret, igjen. “Veit du ka, æ e instruktør i selvforsvar. Har hørt at æ slår ganske hardt også.” sa jeg til han. En hvit løgn, er bare under utdanning til å bli instruktør, men i slike tilfeller er det lov.

Det tok ikke mange sekunder før han satt i sete bak meg igjen. Heldigvis.

Jeg tror grunnen til at jeg tok det så bra var pga. selvforsvarskursene jeg har vært på. Det er et eksempel som ofte blir brukt på kurs, jeg trodde det ble brukt fordi det var så sykt usannsynlig at det kom til å skje med noen. I går skjedde det med meg. Jeg reagerte først etter at jeg la meg, da jeg begynte å tenke på hva som kunne ha skjedd. Tenk om han hadde reagert på en annen måte, hva om han hadde blitt sint, blitt voldelig? Han var jo tross alt full.

Jeg taklet det bra, han respekterte meg etter en stund, og jeg slapp unna med skrekken. Jeg hadde flaks. Heldigvis.

- Ja til feministisk selvforsvar inn i skolen!

——————————

Ingrid har også skrevet et innlegg om temaet som ble publisert i Adresseavisen den 10. april 2012. Les innlegget her.

Har du historier om hvordan selvforsvar har hjulpet deg ut av vanskelige situasjoner? 

 

Partnerdrap er et maskulint fenomen

Det er først og fremst menns behov for kontroll som fører til partnerdrap, viser ny studie. 

Partnerdrap utgjorde om lag en fjerdedel av alle drap i Norge i perioden 2000-2009. Det er i de fleste tilfeller menn som dreper sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer.

Susanne Kristine Fjelldalen har i sin masteravhandling “Kvinnen som eiendom – om forståelser av menn som begår partnerdrap” analysert et utvalg rettsdokumenter som omtaler partnerdrap, samt internasjonal forskningslitteratur på området.

Vold mot kvinner, i sin ytterste konsekvens partnerdrap, handler om makt, og før man tar tak i de strukturelle årsakene til denne typen vold vil man ikke få løst problemet.

Les hele artikkelen her.

Ingen verving på kurs i regi av Jenteforsvaret

Oppslaget til Klassekampen er sterkt misvisende, ettersom Jenteforsvaret aldri har profilert SU på noen som helst måte på våre kurs. Dokumentene som kommenteres er gamle, fra før Jenteforsvaret ble startet.

Klassekampen kommenterer en ”kursmanual” som visstnok skal vise at informasjon om SU er et fast punkt på kursene. Dette dokumentet er i realiteten det personlige kurset til en av våre instruktører, skrevet lenge før Jenteforsvaret ble startet. Der står det under oppsummeringa at dersom noen vil vite mer om SU kan de ta kontakt etter kurset. Kurset er skrevet for et kurs arrangert av et lokallag i SU. På grunnlag av dette har Klassekampen valgt å lage en sak om verving på kurs.

Formålet til Jenteforsvaret er å gi så mange jenter som mulig tilbud om kurs i feministisk selvforsvar. Organisasjonens oppgaver er å:

•         Arrangere kurs i feministisk selvforsvar på skoler i hele Norge
•         Utdanne nye instruktører i feministisk selvforsvar
•         Jobbe med å få feministisk selvforsvar inn i skolen
•         Drive informasjonsarbeid om seksuell trakassering og vold mot kvinner

Jenteforsvaret har som målsetning å breie ut instruktørbasen og rekruttere nye instruktører fra flere miljøer. Det langsiktige målet til Jenteforsvaret er på få feministisk selvforsvar inn i skolen så alle jenter får muligheten til å komme på kurs. For å oppnå dette er det vesentlig med en partipolitisk uavhengig organisasjon.

Les organisasjonens handlingsplan for 2012 og vedtekter.

Erfaringer fra Jenteforsvaret

Sluttrapporten for prosjektmidlene som Jenteforsvaret fikk fra BLD skal snart leveres. Her er et sammendrag av vår aktivitet og resultatene fra prøveprosjektet. 
KURSVIRKSOMHET
Vi opplevde skolene som meget positive da vi tilbød gratis selvforsvarskurs til jentene ved ulike skoler i hele landet. Tilsammen 9 skoler klarte på kort tid å sette av tid til kurs iløpet av desember og januar. Vi har holdt kurs for over 400 jenter i løpet av perioden. Vi holdt kurs for disse skolene: Inderøya vgs (11 deltakere), Vågsbygd vgs (78 deltakere), Strømmen vgs (205 deltakere), Nesodden vgs (17 deltakere), Sørumsand vgs (8 deltakere), Drammen vgs (37 deltakere), Bodø vgs (13 deltakere), Kjelle vgs (8 deltakere), Flora vgs (7 deltakere), Bleiker vgs (30 deltakere)
Kursene var meget vellykkede. Vi fikk gode tilbakemeldinger fra jentene, som etter kurset måtte fylle ut et evalueringsskjema. Her er noen av resultatene:

Historien om 154 000 kroner

Lørdag 11.februar 2012 hadde Jenteforsvaret et innlegg på trykk i papirutgaven til Dagbaldet. Her kan du lese en litt lengre versjon av innlegget som var på trykk:
Historien om 154 000 kroner

Dette er historien om hvordan 154 000 kroner i statsbudsjettet ble til feministisk selvforsvarskurs for 400 jenter på 10 skoler over hele landet. Og til en nyhetssak full av faktafeil i Dagbladet.

Det hele begynte i det herrens år 2010 – eller egentlig lenge før. Fra 2003 har Sosialistisk Ungdom drevet med selvforsvarskurs for jenter, et lavterskeltilbud der jenter lærer å sette grenser, får diskutert personlige opplevelser knytta til seksuell trakassering, lærer å skrike og lærer noen enkle selvforsvarsteknikker. Slike selvforsvarskurs har SU, og seinere SV, foreslått inn som kurs i skolen. I 2010 ble valgkampløfte faktisk overholdt, og det ble satt av en liten sum penger over statsbudsjettet til prøveprosjekt for forsøk med selvforsvarskurs i skolen.

Continue reading

- Vi roper ikke på hjelp, vi roper nei

Dagbladet fulgte Jenteforsvaret på kurs, noe som har ført til oppsag i papirutagven fredag 27.fredag, og på db.no. Vi setter pris på at Dagbladet etter mediekjøret de siste dagene også har tatt seg tid til å dekke det faktiske innholdet i kursene våre. Jenter fortjener en mulighet til å forsvare seg, og en frihet til å føle seg trygge. Og det skal vi sørge for at de får.

Dagbladet skriver blant annet:

Tre instruktører fra det omtalte «Jenteforsvaret», Ingvild Bilstad Neraasen (21), Emilie Hetland (19) og Marte Gravem Isaksen (21), skal lære jentene om holdninger, grensesettinger og fysiske måter å forsvare seg på.

- I løpet av et kurs går vi aktivt inn for å bygge opp samholdet mellom jentene. Jenter møter ofte de samme utfordringene i hverdagen og for å kunne mestre disse er det viktig å stå sammen, forklarer Ingvild.

 

Jenteforsvaret var også på Dagsrevyen fredag 20.januar og hadde et oppslag på nrk.no samme dag.

nrk.no skriver:

– Jeg har lært mange lure triks for å komme meg unna dersom noen holder meg fast. Selv om du ikke er så sterk i armene kan du bruke andre lure knep. Jeg er trygg på hva jeg skal gjøre dersom jeg kommer ut i en skummel situasjon, enten på gata eller med noen jeg kjenner, sier Kassandra Petsås ved Bodø videregående skole.

 

Hun håper selforsvar blir like obligatorisk på timeplanen som norsk og matte.
– Dessverre er det ikke så mange jenter som tar initiativ selv til å lære seg dette.

 

Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra kursene vi har holdt for ulike videregående skoler i desember og januar, noe vi vil komme tilbake til i en ny nettsak.

 

Jenteforsvaret og “voldtektspengene” fra BLD

Jenteforsvaret er en nyoppstartet organisasjon, men vi har allerede fått mye mediaoppmerksomhet. Se klipp fra Dagsrevyen fredag 20. januar her. Vi er også på forsiden av Dagbladet onsdag 25. januar, der det blir problematisert at vi tidligere var en undergruppe av SU. Det stemmer, men nå er vi en selvstendig organisasjon. Vi har laget en egen organisasjon nettopp fordi vi ønsker å breie ut, og få flere jenter inn som instruktører. Kurset er i stor grad det samme, og handler om seksuell trakassering, grensesetting, vold mot kvinner og fysisk selvforsvar. Vi ser ikke hvorfor det er et problem at mange av jentene har SU-bakgrunn. Det er ikke gitt en eneste krone til hverken SU eller SV. Jenteforsvaret, som har utspring i SU, har fått halvparten av en svært beskjeden søknadssum, 154.000 kroner. For disse pengene har frivillige instruktører reist rundt i hele landet  for å holde kurs for andre jenter. I tillegg har vi utdannet nye instruktører til Jenteforsvaret. Pengene har gått til å forandre hverdagen til unge jenter som kan gå med hodet høyere og føle seg litt tryggere. Og det er vi stolte av.

Vi når ut til jenter på videregående slik at flere jenter får et verktøy til å forsvare seg selv, og ikke minst har trua på at de er verdt og forsvare. Dette er en jobb ingen andre gjør, og det er veldig synd om vi mister støtte fordi vi opprinnelig har bakgrunn fra SU.  Selvforsvarskurset til Jenteforvaret er unikt, og har et fokus ikke bare på fysisk selvforsvar, men men også på det forebyggende og grensesettende selvforsvaret. Kursene våre er et godt forum der jenter kan prate og diskutere utfordringer de møter i hverdagen knyttet til kjønn og seksualitet, som få andre greier å skape.

Det er ikke sant at instruktørene i Jenteforsvaret blir utdannet i KIK, slik det blir nevnt i Dagbladets artikkel 26.januar. Vi har hatt kontakt med KIK for å lære fysiske teknikker, og for å få innspill til kursene våre, men vi utdanner våre egne instruktører i Jenteforsvaret.

Med midlene fra Barne – inkludering og likestillingsdepartementet har vi reist rundt i hele landet og holdt kurs, i tillegg til å opprette denne ressurssiden på nett som fortsatt er under utvikling. Alt i alt har vi holdt kurs på ca 30 skoler iløpet av desember og janaur for Inderøya, Vågsbygd, Bodø, Strømmen, Bleiker, Nesodden, Sørumsand, Flora og Drammen og planen fremover er å holde flere kurs for russejenter. Russetida skal være en periode for feiring, fest og moro. Det skal være gøy for både gutter og jenter. Derfor er det synd om noen skulle få ødelagt feiringen på grunn av seksuell trakassering, voldtekt og frykt for voldtekt. Vi er stolte over hvor mye vi hittil har fått til med relativt få midler, noe vi klarer fordi instruktørene jobber frivillig.

Vi håper på å få fortsette det viktige arbeidet vi gjør, og håper flere gode krefter blir med i arbeidet.